Bayou Blues Café

BAYOU BLUES CAFÉ

Jeg har ikke røtter her
kan dra når jeg vil
Men blir sittende stille
taus og se
Stedets sjel
en skapt illusjon
Jeg merker meg selv
som tilfreds epigon

Jeg har ikke røtter her
men liker veggene
Her inne har gamle kjente
blitt fremmede
Livet har levd hardt og lenge
alt var før og ingenting er snart

Jeg har ikke røtter her
det er ikke mitt
Men jeg fortsetter frekt
å kikke
Jeg snylter på noe
som egentlig er ditt
Å bli en del av
kan jeg ikke

En sliten sliter tvers over rommet
Vil at jeg skal vite at han vet
Blikkene han sender

men ønsket gåtefulle
forteller om aldri gjenvunnet ro
Han later som
han også
Vi er visst alle
noe annet