Objekt – illusjon. Essay om falsk språkferdighet

av Dagfinn Koch

Med tanke på Joseph Beuys ville det vært aktuelt for Malin med det frie kandidatstudiet ved Norges musikkhøgskole, men selvfølgelig være der uten å lære noe om det å skrive musikk. Det er tankene/teoriene/konseptene rundt musikken som er viktig. Ikke hvordan den lages, og i hvertfall på ingen måte hva andre har måttet ha gjort.

Hennes estetikk kan beskrives som gladfatalistisk dekonstrutivisme. Hun tror som Derrida at det ikke finnes en kjerne, en “sannhet”. Virkeligheten er og blir et språkspill. I så måte er hun en neopostmodernist. Det å tolke (hermeneutisk) referanser til Morton Feldmann eller Phillip Glass inn i dette, er typisk akademisk arroganse på avveie. Opplevelse (fenomenologi) passer heller ikke innenfor konseptet. Følelser er mangel på refleksjon. Komponisten ER både skaper, objekt og betrakter i ett. Publikum har ingen funksjon innenfor denne form for ikke-uttrykk. Uttrykk er påtrengende og manipulerende. Det er en slags emosjonell fascisme. Å tillegge noe mening, er et sant selvbedrag for å unngå tanken på døden. Historismen avspeiler seg i bruken av det utdaterte arkaiske symfoniorkestermediet. Jeg  –  som beskjeden assistent  –  har gjort noen grep for at omfangene for instrumentene stemmer, og bidratt med noen instrumentasjonsforslag for å fremheve strukturer etter hennes ønske; uten å forkludre det opprinnelige konseptet med min ødeleggende “flinkhet”, som strider mot konseptkunstens prosjekt. Jeg innser at jeg er avleggs. Hun har selv skrevet inn dynamiske tegn og crescendo- og dimenuendoer der det visuelt etter hennes mening passer. Det er ingen artikulasjonstegn. Og som det står i partituret:

«Artikulasjonstegn er utelatt fordi, som etisk hedonistisk altruistisk misantropisk humanist, mener jeg at et hvert menneske har rett og frihet til å artikulere seg selv.» 

På mitt spørsmål om eventuell ornamentikk, svarte hun at det kommer når hun har lært seg hva det er (en noe inkonsekvent uttalelse mener jeg, med tanke på at idéen om kunstfaglige ferdigheter er undertrykkende strategi som stammer fra laugsvesenet). Det jeg tror hun mener er: Når hun finner opp ornamentikken kan hun ta stilling til den. Det er viktig innenfor konseptkunsten å la historien begynne med egen fødsel. Mitt hjul er det første hjul. Om noen har laget et hjul før ens egen fødsel er det irrelevant. Det er selve den individuelle prosessen som fører frem til ens eget hjul som er avgjørende. Det er helt klart at Norsk Komponistforening må kjenne sin besøkelsestid når det gjelder dette talentet.