SKYGGESØNNEN / THE SHADOW SON

Komponist: Dagfinn Koch, Librettist: Malin Kjelsrud

Prosjektbeskrivelse, musikkteater

I samarbeid med mentor og dramaturg Erik Schøyen, Musikkteaterforum. 

TEMA/IDÉ

«Skyggesønnen» er basert på en sann historie fra norsk rettsvesen, som vi synes er ideell for musikalsk scene, litt i samme historiske landskap som Which Witch, Anne Pedersdotter, Wozzeck og Les Miserables. Vårt ideal er solide melodier og ledemotiver som er lett å huske. Hver scene baserer seg formmessig musikalsk på klassiske formmodeller som f.eks. rondo og scherzo. Jf. Alban Berg Wozzeck.

Vi ønsker å undersøke hva som kan skje når et samfunn blir rammet av massehysteri, lettantennelige rykter og datidens syn på verden og det hinsidige, hvor myter og demonologi har stor plass. Vi vil også vise at det var forskjellige standarder for kvinner og menn. På denne tiden er det farlig å være annerledes og særlig kvinne. Men det er ikke bare heksekunster som kan føre til bøddelen, det kan også god, gammeldags sjalusi gjøre. Karakterenes handlinger får store konsekvenser, og de har konflikter som ikke bare er ytre og samfunnsmessige, men også med seg selv og sine nærmeste. De er levende og ekte, med gode og dårlige sider, og de modnes gjennom stykket. Saken fikk stor oppmerksomhet i sin samtid. Kong Christian V kritiserte saksgangen i 1688, og og rettspraksis ble endret etter dette. Petter Dass har omtalt saken i sin «Nordlands trompet».

Det var pianist Stefan Zlatanos Ibsen som i 2018 gjorde oss oppmerksomme på denne saken. Vi har gjort og fortsetter å gjøre omfattende research, for det er mye som må avdekkes i denne historien. Takk til Ketil J. Zahl som kom på tittelen.

Fortid – Studentenes historietidsskrift: Et spøkelse, to prester og et mistenkt spedbarnsdrap – En dølgsmålssak fra 1600-tallets Nordland

Masteroppgave av Ingrid Aamlid Dalen: Ei tjenestejente, to prester og ett spøkelse : en undersøkelse av trosforestillinger, rettspraksis og resepsjonshistorie i Nille-saken fra Steigen 1687–88


SYNOPSIS

Godt over hundre år etter reformasjonen er situasjonen ille for folk som ikke passer helt inn i det nye systemet. Synnøve og Nils har kjøpt en gård der tjenestejenta Nille fulgte med på kjøpet. Nille tilhører laveste sosiale lag og har i tillegg et dårlig rykte; siden hun er løs på tråden, fikk hun for mange år siden et dødfødt barn utenfor ekteskap. Hun ble hardt straffet for dette med gapestokk og offentlig skrifte. 

En dag faller Nils ned fra stigen og skraper opp beinet sitt. Nille hjelper ham med å stelle såret. Hun har gått i lære hos Torgunn, stedets kloke kone. Nils oppfatter situasjonen erotisk, mens Nille blir skuffet over sin arbeidsgiver. Det blir et skår mellom dem. 

Og så er det bryllup i bygda og alle er der! Nille er der for å servere. Og som ofte det gjør: når alkoholen går inn farer hemningene ut og menn med høyere status ser sin sjanse til litt uskyldig moro med ei som allerede har et dårlig rykte. Nils trekker henne bak loven for å si unnskyld for at det ble så rart mellom dem sist, men hun er jo så deilig, så han klarer ikke styre seg. Da blir Nille oppgitt og sint, og sier noe han oppfatter som et trylleformular ment for å ramme potensen hans. Dette får konsekvenser, for Synnøve har også fått med seg begynnelsen av hendelsen. Hun ser derimot ikke at Nille avviser Nile. 

Synnøve, som har mistet foreldrene sine på havet etter at en ond same gandet væromslag, er engstelig for å miste mann og gård også. Hun bestemmer seg for å bli kvitt rivalen. Dette gjør hun ved å agere et spøkelse som hevder å være Nilles sønn, som hun visstnok fødte i dølgsmål og drepte for 13 år siden. Snart blir spøkelset det eneste hele bygda er opptatt av. Bygdas prest, Hartvigsen, undersøker huset og avhører Nille. Hele bygda syder av teorier, beskyldninger og skrekkeksempler, men prestens forsøk på å roe ned situasjonen gjør vondt verre. Nille ser samisk ut, gjør hun ikke? Og alt ondt kommer som kjent fra nord og særlig samene har direkte kontakt med Satan. 

Hartvigsens sjef, sogneprest von Møinichen, tar det hele mer med ro, verdensvant og belest som han er. Der Hartvigsen ser katolikker, overtro og demoner på høylys dag, regner Möinichen med at det nok bare er noen som spiller et puss. Men da den overivrige Hartvigsen begynner å true ham selv, må han spille med. Nille blir avhørt igjen, denne gangen med hardere press og trusler om å bli fratatt adgangen til himmelen. Bare om hun tilstår vil hun få syndsforlatelse. Dømt vil hun bli uansett. 

Denne saken fikk en god del oppmerksomhet i sin samtid. Kong Christian V kritiserte saksgangen i 1688, og lovverket ble endret etter at Nille ble henrettet. Petter Dass har nevnt saken i sin «Nordlands Trompet». Tusen takk til Ketil J. Zahl som kom på tittelen «Skyggesønnen».