Hør!
Det går en Nemesis gjennom Norge! De farligste fiender er oss selv. Troll kan digte løgne til det sejrende resultatet. Tiden eier kun det tabte. Hverken profet, Herregud, fanden eller tusen kloke mennesker råder over denne tapte verden. Den sterkeste mann i tiden eier verden. Moralbegrepene brister: Jeg skjønner ikke hvor skoen trykker, og jeg bryr meg ikke. Frost og løgner råder her. Gjerningsmennesker tar friheden alene. De kommer i dyrehammen med masken på. Vi bryr oss ikke om friheten: hva skal vi bruke den til? Stryk språkets gamle ord. Vi har skapt maktspråk, ikke rettferdighet. Stryk retten vekk! Vedtekter råder ikke alene. Resultatet blir galest, og lykken stykkevis – og delt. Norge er befolket av sin Nemesis. De eier retten til å kaste resultatet. Troll har alltid retten. De seirende elsker kampen til de ufrie. Utgangspunktet er mishandling av hjertets og hjernens verden. Når skoen trykker, skilles friheten fra livet. Besittelsen av magtspråk er velsignede vaner ingen ufrie kan forstå. Lykken kan man bruke til kampen for makt. Å, hvor dumme vi er! Idealer kommer aldri opp igjen. Hva har vi lært? Å gjøre tiden til sand? Hva har vi skapt? Dommedag?
Listen!
A Nemesis proceeds through Norway! The most dangerous enemies are ourselves. Trolls can make lies into the winning result. Only time owns what’s lost. Neither the Profet, The Lord, the Devil or thousand wise men are ruling over this lost world. The strongest man in time owns the world. The concepts of moral are breaking: I do not understand where the shoe is pinching, and I do not care. Frost and lies are ruling here. The „doers“ are stealing freedom for themselves. They come in animal-skin with the masks on. We don’t care about freedom: what are we going to use it for? Erase the old words of the language. We have created language of power, not justice. Erase the rights! Laws are not ruling alone. The results becomes the most wrong, and happiness in parts and pieces. Norway is populated by its Nemesis. They own the right to throw the result. Trolls always have the right. The victors love the battle of the unfree. The origin is abuse of the world of the heart and mind. When the shoe is pinching, freedom is parted from live. The posession of power language are blessed habits no unfree can understand. Happiness may be used for the struggle for power. Oh, how we are stupid. Ideals will never come back. What have we learned? To transform time into sand? What have we created? Doomsday?
Video: Malin Kjelsrud
Sound: Dagfinn Koch
Oslo 2015
Malin om videoen/bildene:
Jeg bruker en teknikk som jeg kaller dekonstruksjonspoesi, en arbeidsmetode jeg bruker ofte i mitt kunstnerskap. Konkret betyr det å klippe ut fragmenter av andres tekster og montere dem sammen til noe annet. Jeg har tatt for meg kunstprosjektet «Ibsen Sitat» som ble utformet av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), en skulptur lagt ned i fortauet langs Karl Johans gate i Oslo sentrum som baserer seg på tekster fra Henrik Ibsens dikt, dramatikk, brev og taler. Gjennom sommeren 2014 fotograferte jeg alle ordene ett og ett. For å få andre til å se det jeg ser, har jeg stokket de om slik det gir mening for meg. Bildene av ordene vises etter hverandre slik at det leses som en flytende tekst.
Verket er ment å kommentere mange lag; en slags meta over meta, kritikk av kritikken og spørsmålsstilling til kurator versus kunstner. Ibsens ord resirkuleres, filtreres gjennom ett individs hjerne og emosjoner. Jeg forvrenger hans ord til mine, men har forsøkt å holde meg innenfor det jeg oppfatter Ibsens tidvis nådeløse karakteristikker og kritikk av nordmenn. Nemesis kan sees som en spissformulert oppdatering og modernisering av Ibsens budskap. Dette er en individuell fortolkning dratt ut i det absurde.
Dagfinn om lyden:
Musikken er en montasje basert på «Åses død» fra Edvard Griegs teatermusikk til Henrik Ibsens dramatiske dikt «Peer Gynt». I et samfunn som det norske, der Peer Gynt blir hyllet, og tillike har fått en pris oppkalt etter seg, er bevisstheten om hva nemesis betyr totalt fraværende. Det er jeg som leser teksten.
Video: Malin Kjelsrud
Sound: Dagfinn Koch
Oslo 2015
Malin about the video / pictures:
I use a technique I call deconstruction poetry, a method I often use in my art. Specifically, it means cutting fragments of other people’s texts and putting them together for something else. I have used the art project «Ibsen Quote», which was designed by the artists Ingrid Falk and Gustavo Aguerre (FA +), a sculpture laid down on the sidewalk along Karl Johans gate in the center of Oslo based on texts from Henrik Ibsen’s poems, drama, letters and talks. Throughout the summer of 2014, I photographed all the words one by one. To get others to see what I see, I have shuffeled them in a way that makes sense to me. The images of the words are displayed one after another so that they are read as a flowing text.
The work is intended to comment on many layers; a kind of meta over meta, criticism of the criticism and questioning of the curator versus the artist. Ibsen’s words are recycled, filtered through an individual’s brain and emotions. I distort his words into mine, but I have tried to stay within what I perceive Ibsen’s sometimes merciless characteristics and criticism of Norwegians. Nemesis can be seen as a blunt and modernized version of Ibsen’s message. This is an individual interpretation drawn into the absurd.
Dagfinn about the sound:
The music is a montage based on «Åse’s death» from Edvard Grieg’s theater music to Henrik Ibsen’s dramatic poem «Peer Gynt». In a society like the Norwegian, where Peer Gynt is being hailed, and also received a prize named after him, the awareness of what nemesis means is totally absent. I’m the one reading the text.