SKYGGESØNNEN, EN NY MUSIKAL

Musikk:Dagfinn Koch, Libretto og sangtekster: Malin Kjelsrud

Musikalen er skrevet i samarbeid med mentor og dramaturg Erik Schøyen, mentor og regissør Ivar Tindberg og mentor Gisle Kverndokk, blant annet takket være NOPAs mentorordning.

28, januar 2022 hadde vi premiere på utdrag fra «Skyggesønnen» med kjempeflinke studenter ved Høyskolen Kristiania. Her finnes mer informasjon og film av visningen. 

TEMA/IDÉ

«Skyggesønnen» er basert på en sann historie fra norsk rettsvesen, som vi synes er ideell for musikalsk scene, litt i samme historiske landskap som Which Witch, Anne Pedersdotter, Wozzeck og Les Miserables. Vårt ideal er solide melodier og ledemotiver som er lett å huske.

Vi ønsker å undersøke hva som kan skje når et samfunn blir rammet av massehysteri, lettantennelige rykter og datidens syn på verden og det hinsidige, hvor myter og demonologi har stor plass. Vi vil også vise at det var forskjellige standarder for kvinner og menn. På denne tiden er det farlig å være annerledes og særlig kvinne. Men det er ikke bare heksekunster som kan føre til bøddelen, det kan også god, gammeldags sjalusi gjøre. Karakterenes handlinger får store konsekvenser, og de har konflikter som ikke bare er ytre og samfunnsmessige, men også med seg selv og sine nærmeste. De er levende og ekte, med gode og dårlige sider, og de modnes gjennom stykket. Saken fikk stor oppmerksomhet i sin samtid. Kong Christian V kritiserte saksgangen i 1688, og og rettspraksis ble endret etter dette. Petter Dass har omtalt saken i sin «Nordlands trompet».

Det var pianist Stefan Ibsen Zlatanos som i 2018 gjorde oss oppmerksomme på denne saken. Vi har gjort og fortsetter å gjøre omfattende research, for det er mye som må avdekkes i denne historien. Takk til Ketil J. Zahl som kom på tittelen.

SYNOPSIS

Synnøve mistet foreldrene sine på havet etter at en ond same gandet en storm. Hun og ektemannen Nils har nylig flyttet inn på en gård der den enslige tjenestejenta Nille fulgte med på kjøpet. Nille tilhører laveste sosiale lag og har i tillegg et dårlig rykte. Ekteparet strever med å få barn, Synnøve blir ikke gravid. En dag når Synnøve er borte, faller Nils ned fra stigen og skraper opp beinet sitt. Nille løper til sin venninne og stedets kloke kone, Torgunn, som gir henne medisiner og rettleder henne før Nille går tilbake og hjelper Nils med såret. Han oppfatter situasjonen erotisk, og Nille blir både skuffet over sin arbeidsgiver og redd for konsekvensene. Det blir et skår mellom dem.

Så er det bryllup på en av storgårdene i bygda. Nille er der for å servere. Alkoholen flyter, og enkelte menn ser sin sjanse til litt uskyldig moro med ei som allerede har dårlig rykte. Nils trekker henne bak låven for å si unnskyld for sist, men hun er jo så deilig, så han klarer ikke styre seg. Da blir Nille oppgitt og sint, og sier noe han oppfatter som magi ment for å ramme potensen hans. Dette får konsekvenser, for Synnøve får med seg at Nils prøver seg på Nille, men ikke at Nille avviser ham. På festen går folkesnakket om at kanskje Nille er grunnen til at Synnøve ikke får barn. Alt ondt kommer som kjent fra nord – og særlig samene har direkte kontakt med Satan. Nille ser da samisk ut, gjør hun ikke?

Nå er Synnøve engstelig for at Nille skal lykkes med sitt hekseri og ta fra henne Nils og gården også. Hun bestemmer seg for å bli kvitt rivalen. Gud gir henne ideen å agere et spøkelse som hevder å være Nilles sønn, som hun fødte i dølgsmål og drepte for 14 år siden. Snart blir spøkelset og konsekvensene av det det eneste hele bygda er opptatt av. Bygdas prest, viseprost Arentz Hartvigsen, undersøker huset og avhører Nille. Hele bygda syder av rykter, beskyldninger og konspirasjonsteorier, og prestens forsøk på å roe ned situasjonen gjør vondt verre.

Hartvigsens sjef, prost Jens von Møinichen, tar det hele mer med ro, verdensvant og belest som han er. Der Hartvigsen ser katolikker, overtro og demoner på høylys dag, regner Möinichen med at det nok bare er noen som spiller dem alle et puss. Men da den overivrige Hartvigsen begynner å true ham selv, må han spille med. Nille blir avhørt igjen, denne gangen med hardere press og trusler om å bli fratatt adgangen til himmelen. Bare om hun tilstår vil hun få syndsforlatelse. Dømt vil hun bli uansett. Og når Synnøve oppdager at hun er gravid, tar hun dette som tegn fra Gud på at hun har gjort det rette.

Denne saken fikk en god del oppmerksomhet i sin samtid. Kong Christian V kritiserte saksgangen i 1688, og lovverket ble endret etter at Nille ble henrettet. Petter Dass har nevnt saken i sin «Nordlands Trompet». Tusen takk til Ketil J. Zahl som kom på tittelen «Skyggesønnen».

 

Grafikk av Malin Kjelsrud
Grafikk av Malin Kjelsrud

MALIN OG DAGFINN VIL GJERNE FÅ TAKKE:

Musikkteaterforum, Nordiska Rösten, Høyskolen Kristiania, Erik Schøyen, Ivar Tindberg, Gisle Kverndokk, Stefan Zlatanos Ibsen, Ketil J. Zahl, Melanie Smirou, Henriette Myhre, NOPA og Norsk komponistforening, Alexander Haraldsvik-Lyngsnes, Sjur Atle Furali, Trond Hans Farner Kverno, Ingebjørg Aamlid Dalen, Rune Blix Hagen, Ole Martin Huser-Olsen, Solveig Julie Mysen, Tiril Mohn, Åshild Karevold, Jørn Øyrehagen Sunde, Tobias Larsen Laeskogen, og ikke minst de fenomenale studentene Nora Aurdal, Dovile Martinkute, Karina Straume, Cecilie Beichmann, Matias Steen Hauge, Håkon Bjerke og Borgar Skjelstad!

LITTERATURLISTE

Anonym 1914. “En kriminalhistorie i 1687” i Aftenposten nr: 359, søndag 14. juli: 2–3.

Anonym 1952a. “Gjenferdet på Skålvold søker hevn ” i Aftenposten nr: 80, lørdag 16. februar: 8.

Anonym 1952b. «Gjenferdet i skorsteinspipen» i Aftenposten nr: 152, lørdag 29. mars: 12.

Dahl, Gina. «Trolldom og opplysning. Et eksempel fra 1600-tallets Nordland». DIN, Tidsskrift for religion og kultur 4/2002–1/2003: 38–42.

Dalen, Ingebjørg Aamlid, «Ei tjenestejente, to prester og ett spøkelse – En undersøkelse av trosforestillinger, rettspraksis og resepsjonshistorie i Nille-saken fra Steigen 1687–88«, Mastergradsoppgave i historie. Universitetet i Tromsø, 2011

Dalen, Ingebjørg Aamlid. «Et spøkelse, to prester og et mistenkt spedbarnsdrap – En dølgsmålssak fra 1600-tallets Nordland», i https://www.fortid.no/artikler/2016/et-spokelse-to-prester-og-et-mistenkt-barnedrap.html

Dass, Petter 1927. Nordlands trompet. Utgitt ved Didrik Arup Seip. Aschehoug, Oslo.

Dyrvik, Ståle 2007. Norsk historie 1625–1814. Det Norske Samlaget, Oslo.

Gilje, Nils & Tarald Rasmussen 2002. Tankeliv i den lutherske stat, 1537–1814. Norsk idehistorie bind 2. Aschehoug, Oslo.

Hagen, Rune Blix. 2007 Dei europeiske trolldomsprosessane. Det Norske Samlaget, Oslo.

Hagen, Rune Blix. 2008. «NILLE-SAKEN – hendelsesforløpet, aktørene og litteraturen» i Årbok for Steigen. Utgitt av Steigen historielag: 71–81.

Hartvigsøn, Arent 1687. En sandfærdig Beretning om et Spøgelse og dets selsomme Atfærd, passeret i Steege Gield i Nordland, i Ledingens Menighed, paa een af Præstebøes Jorder, ved Navn Skaalvo[l]d: 182–194. (Gunnerusbiblioteket, NTNU i Trondheim)

Hodne, Bjarne, Hodne, Ørnulf, Grambo, Ronald. Der stod seg et bryllup – ekteskapet i Norge gjennom tidene. Østerås: J.W. Cappelens forlag, 1985

Laugerud, Henning, Reformasjon uten folk – det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, Oslo: St. Olav forlag, 2018

Sandmo, Erling 2002. Voldssamfunnets undergang. Om disiplineringen av Norge på 1600-tallet. Universitetsforlaget, Oslo.

Salmen «Den pinedes nytteløse gråt» er inspirert av Norges første kvinnelige forfatter, salmeskriver Dorothe Engelbretsdatter. https://kalliope.org/da/text/engelbreths2001042004

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/R3l2A/innfoeringen-av-lutheranismen-kulminerte-i-et-kristent-diktatur