Tiden

TIDEN

Tiden er en liten gutt
Han ler hjertelig
før han i neste øyeblikk
vokser seg monsterstor
Han sleper minnene dine
etter seg
pløyer de smertefullt inn i ilden
i din kjerne
Han kaster embryonale tanker foran deg
men binder dine hender
og gjemmer pennen

Ikke bekymre deg for tiden
Han ankommer, glatt som et gisp
invaderer din sfære
forandrer alt brutalt
snur ryggen til deg
mens spisse øyne klamrer seg fast i nakken din
forlater og blir